Elisablog
siv.ing vs fitnessdiva
siv.ing vs fitnessdiva
Sep 3rd

Om akkurat 4 veker frå i dag, så ligg eg strak ut på ei hotellseng i Mexico (det er ei setning eg aldri trudde eg skulle skrive..!) og teller timane til eg skal på scena.
Tankane mine dagen/dagane før ein konkurranse er mildt sagt einsformige. Eg går omlag inn i ein slags “transe”, eller full konsentrasjon om ein vil ha eit litt mindre fryktingytande ord for “mi vesle konkurranse-prep-verd”. Uten at eg skal avsløre altfor mykje om ritualane mine (som eg er totalt avhengig av!), så kan eg seie at det utgjer utruleg mykje å ha hovudet på “rett plass” under ein BF/figure-konkurranse. Når ein står på scena må ein ha 100% trua på seg-sjølv, formen og poseringane. Har ein ikkje dette, så syns det med EIN gang. Eg skal helse og seie at eit fnugg av usikkerheit, om berre for eit sekund, kan øydelegge heile konkurransen din! I alle fall frå-røve deg 1.plassen om det står mellom deg og ei anna som ikkje viste denne “svakheita”.
The mind works in mysterious ways…
No er det ikkje berre VM som står på haust-planen min, eg har som sagt også sett på konkurranser både før og etterpå. Det gjenstår berre å sjå om tida, og pengane, strekker så langt som eg skulle ynskje. For ikkje å snakke om tålmodigheita til Professor Miller!!
No skal det seiast at han er ein ytterst triveleg og tålmodig person, men ein veit no aldri. Prosjektet og masteren min er stort sett berre mitt “verk” uansett. Om eg velger å jobbe litt mindre no og omlag døgnet rundt litt seinare så får det berre vere. Eg veit med megsjølv at eg kjem til å angre bittert om eg ikkje gjennomfører VM no i høst, slik eg har “drøymt” om. Om eg sit og er litt Zombie-tilstand aka slow-mov-brain-func no, så trur eg ikkje det er noko verre enn irritasjon og anger resten av høsten. Våren er det jo duka for EM, men der trur eg kanskje eg må sette ned foten litt, kan ikkje fly til Europa midt i innspurten til Masteroppgåve-innleveringa mi. Fins no litt vett igjen i dinna skolten her! (ein liten skvett i alle fall)
Som sagt, vekene framover kjem til å bli SVÆRT innhaldsrike. Mulig, kanskje ein liten mini-konk på meg den 18.september..hehe..uansett så ynskjer eg å ha ei “generalprøve” før VM, så om det blir på scena eller berre heime i mi eiga comfort-zone, veit eg ikkje endå. Det er fleire grunnar til at eg ynskjer å gå gjennom ein konkurranse-prep (dvs vatn, salt, karb osv) før ein stor/viktig konkurranse. Første grunnen er å få ei lita føling på korleis formen og kroppen er, korleis kroppen reagerer på f.eks karb med væske (kokt ris, søtpotet, tørka frukt ol) vs karb utan væske (usalta riskaker). Eg er ein av dei som ser DRASTISK annleis ut med og utan vatn (les: kroppen min elsker vatn og eg er omlag alltid litt “bloated”). I tillegg til dette så ser eg alltid betre ut i andre konkurransen enn den første. Det verkar som om vann-kuttet og konkurranse-køyret løsner litt på formen og fungerer omlag som eit “spark bak”, slik at eg blir skarpare (les: i betre form) til neste konkurranse. Dette er i alle fall tidlegare erfaringar, så eg håper jo sjølvsagt at det skal slå til også denne gangen (“bank-i-bordet”). Uansett om det går etter ynskje, eller til hel****, så har eg i alle fall hatt ei lita gjennomkøyring av konkurranse prep og føler meg muligeins litt mindre “rusten” med tanke på VM. No har eg jo hatt to konkurranser sidan Nordisk i fjor, seinast i Mars i år, så eg er ikkje like “rusten” som eg var til Stavanger Open i fjor. Då hadde eg ikkje vore på scena på omlag eit år.



Sep 2nd
Eg har alltid likt dette uttrykket fordi det er enkelt, men likevel så utruleg skildrande og “tankevekkande”. Korleis ein ser på livet og kvardagen sin, korleis ein takler problema ein blir servert gjennom livet ein lever, seier mykje om ein person. Som den pessimistiske vestlendingen eg er, trengs det ikkje ein rakettforsker til å finne ut korleis eg ser på eit halv-tomt glass.

Etter å ha lest ein arikkel om kor mykje ein forbrenner i løpet av ei treningsøkt, av Robert på fitnessbloggen, satt eg igjen med ei lett kjensle av frustrasjon. Ikkje fordi eg las noko som eg ikkje var klar over, men på grunn av enkelte folk sine reaksjoner og synspunkt på desse “urovekkande nyhendene”.
Som jeg skrev i en tidligere artikkel, er energiforbruket ved trening kraftig overestimert. For mens mange tror at en runde ekstra på mølla kan kompensere for den burgeren de nettopp jafset i seg, kan vi ikke være lengre unna sannheten.
I en studie fra 1995 som ble publisert i Journal of the American Dietic Association undersøkte Zelasko og medarbeidere effekten av ulike aktiviteter på forbrenningen.
En person på 80kg forbrenner blant annet:
4.8 kcal / min ved normal gange
3.7 kcal / min ved matlaging
2.4 kcal / min ved å sitte i en stol
1.8 kcal / min ved å ligge på sofaen
En person på 60kg forbrenner:
3,1 kcal / min ved normal gange
6,5 kcal / min ved å sykle (16km /h)
10 kcal / min ved moderat jogging (10km/h)
Som man ser så skal man gå ganske lenge på mølla for å få en betydelig gevinst. Er du 60kg og går i moderat tempo i 45 minutter forbrenner du 140 kalorier. Da må du også trekke fra energiforbruket du ville hatt ved å ligge på sofaen å se på tv.
Det kunne ikkje blitt meir feil!!
Om ein går ein tur på 30min vil ein person på 80kg forbrenne ca 150kcal, til fordel for å ligge på sofaen og trykke på fjernkontrollen i 30min vil samme personen forbrenne rundt 50kcal. “Oh, big deal” tenker du. Då gidder ikkje eg å gå! Då kan ein spørre seg sjølv, “kva gjer du på når du ligg på sofaen, ser på noko skikkeleg kjedeleg, og plutseleg så får du veldig lyst på noko?” Du kjem ikkje her og seie at du då tenker rasjonelt; eg er ikkje svolten, eg treng ikkje den 500kcal sjokoladen (og det er ein LITEN sjokolade)!
Lat oss ta den matematikken ein gang til:
*tot kcal forbrent ved 30min sofasliting: 54
*tot estimert kcal konsum ved 30min sofasliting: 500
Dette gir oss 446kcal OVERSKUDD ved 30min sofasliting. Mot eit 150kcal UNDERSKUDD ved 30min luftetur. I stadenfor å fokusere på at du berre vil forbrenne omlag 2kcal/min meir ved å gå vs å ligge å slappe av, så kan ein fokusere på at ein faktisk (om ein ser vekk frå sofa-snack) vil forbrenne meir enn DOBBELT så mykje per minutt ved å gå ein tur mot å ligge som eit slakt på sofaen. Om ein også tar i betraktning alle dei andre positive tinga ved å gå ein tur; ein blir meir våken, får meir overskudd og føler seg genuint betre (spesielt herleg dersom ein har tilgang til ei skogstur eller liknande), så er det vel ikkje meir å seie enn at det å gå ein 30min tur ikkje er så “bortkasta” tid.
ps. Dette er ikkje noko uthenging av Fitnessbloggen, fordi den leser eg og synes er ein flott “blogg”, men berre ein reaksjon på at det er så enkelt å køyre seg fast i halv-tomt-glass-visjonen.
Aug 28th
Det finnes dager der alt går på skinner. Sola skin, “hellet” smiler til deg rundt kvart eit hjørne og det er som om Disney-glansen har tatt over verda. Andre dager er stikk motsatt. Betre kjent som “dagane-der-alt-skal-på-golvet”! Det finnes også dager der ein er tilsynelatande umetteleg. Nokre ganger må eg nesten sjekke om det har vore nokon å stukke hol på magen min, slik at maten berre siler gjennom.

Diett eller ikkje, enkelte dager er eg berre ihjelsvolten frå morgon til kveld. No er dette heldigvis ikkje noko som skjer meg veldig ofte, men når dagen er der så er det ikkje anna å seie enn at det er litt irriterande..om det er eit dekkande ord..?

På slike dager så vakner eg som regel av at eg er kvalm, dvs eg er så svolten at eg er kvalm!
som i seg sjølv er ein heller ubehageleg måte å vakne på, men det er berre begynnelsen. Etter ein uendeleg stor bolle med havregryn til frukost, om det er utanom diett, eller den vanlege bollen med havregryn på diett; så er eg faktisk meir svolten etter å ha ete den enn eg var før!!
Kva no?? Magen rumler og sulten river i “vettet” så eg trur eg alldeles blir gal!
Når eg er på diett, som no har vore meir eller mindre eit heilt år i og med at eg har konkurrert med jamne mellomrom, så går det som regel i isbergsalat med søtning og kanel. Hehe..det er betre enn det høyres ut, og svært lågt i kaloriane. Noko anna som garantert hjelper deg når du har så uendeleg lyst på eit eller anna, er vatn. Eg passer alltid på å drikke minst 0.5ltr vatn til kvart måltid, både fordi det er ein fin måte å passe på at ein er hydrert gjennom heile dagen, men det viser seg også at nokre ganger når ein føler seg svolten, så er ein faktisk berre litt “dehydrert”.
Om vatn og isbergsalat ikkje redder dietten, så er det ein ting til ein kan prøve. Puss tennene og skift ut omgivelsane. Gå ein tur ut, eller om du helst vil vere inne/heime; trekk deg tilbake til eit roleg rom lengst vekk frå kjøleskapet. Helst med ein kalorifattig/fri varm drikk og kanskje ei bok eller eit blad. Min plan i dag er ei runde intervaller, som verkeleg setter ein demper på sånn hysterisk (ofte “psykisk”) svoltfølelse. Deretter så kanskje eg hiver meg rundt på ei lita shoppingrunde. Eg treng blandt anna meir isbergsalat (hehe), div anna grøntfor og kanskje eg til og med spanderer ein frisør-time på den stadig voksande manken min.
For to dagar sidan var vi faktisk ein liten tur til Ikea, jadda..dei har Ikea mange plasser..også her i USA. Fangsten vart sånne trådkorger til å ha i dei mange klesskåpa vi har. Vi har mange skap, men det er meir som store tomrom som ikkje kan nyttast i det heile fordi det ikkje er nokon plass-effektiv måte å plassere kle og liknande. Dermed så kjøpte vi oss tre slike ståande stativ med trådkorger, ein palmeblomst (stor jævel) og så alle dei berømte romfyll-greiene eg alltid greier å dragse med meg ut frå Ikea. Eg digger luktlys, steiner, tørka-greier som lukter godt og typiske “kjekke-ting-ein-kan-ha-ting-i”..med andre ord..masse crap..jøssemeg..
Aug 25th
Etter at vi flytta inn i den fine, nye leiligheita vår har eg opplevd noko saerdeles merkeleg. Eg klør som ein lus-infisert uteliggar!

No skal det seiast at eg aldri i mitt liv har opplevd ein allergisk reaksjon av noko slag, og dette er for meg nytt, litt “skummelt” og ikkje spesielt verdsatt av underteikna. Først tenkte eg ikkje noko over det, litt kløe på overarmane har no aldri “plaga” meg før. Problemet var at den ikkje gav seg, og etter eit par dager verka “det” som om det spreidde seg. Mystisk nok så har/hadde eg ikkje noko utslett, om ein ser bort frå store, raude kloremerker; eller andre bitemerker/sår som kunne forklare denne irriterte huda. Til slutt så klødde det så ille at folk la merke til det (les: eg klødde så hardt at dei andre på kontoret reagerte på den kontinuerlege skrapelyden..!!)
Natt til i går, etter å ha sjekka lister, senga osv for bedbugs og andre pakkdyr, så sov eg fullt påkledd (noko som eg verkeleg hater!), uten sengkle og dyna. I tillegg til dette så brukte eg heller ikkje dei nye handdukane, men holdt meg til dei “gamle” som vi kjøpte tidlegare i sommar. Kløa ser ut til å gi seg litt, men eg er ikkje heilt overbevist om at det er senga eg reagerer på. Kløa blir nemleg verre når eg dysjer, eller begynner å bli svett. Allergisk mot vatn..det blir vel det neste..hehe
Dagane framover skal eg prove å berre dysje på skulen eller på gymmet for å sjekke om det er vatnet eg reagerer på (dei tilsetter jo så mykje klor at det omlag er som å dysje i badebasseng-vatn, her i usa). Bortsett fra aa maatte leike Sherloch Holms paa “lus-jakt”, så må eg seie at eg har det mykje betre etter at kardioen vart minka litt, berre ein god time mindre..men merker likevel stor skilnad. Det kan sikkert også ligge ei lita mental forklaring bak forbetringa også (som alltid). Av den grunn at eg slapper litt meir av, det er ikkje konstant nedtelling til neste gang eg MAA gjere kardio, i tillegg til at eg er meir “likegyldig”. Det hjelper jo strengt tatt ikkje å stresse, eg er i ok form. VM-formen blir omlag som NM i fjor, litt betre på armane og raeva (ikkje akkurat slik eg kunne/hadde tenkt meg, men ingen skal komme her å seie at eg ikkje har prøvd alt eg kan!). Uansett saa har eg ikkje saa veldig hoege forhaapninger til mitt første VM. Eg veit i alle fall ikkje om nokon som har gjort det knall-bra i sitt første VM, men om eg greier aa komme meg til finalen skal eg vere EKSTREMT godt nøgd!
I tillegg til min jomfu-VM-opptreden kan også sjå fram til ei god veke i Vegas, Olympia weekend og litt familie-besøk, før ferda går mot Mexico og VM. Det blir uansett sabla kjekt!

I skrivande stund sit eg på skulen og prøver å lirke av meg eit proposal til prosjekt og masteroppgava mi..skal sjå om eg ikkje greier å levere noko i løpet av morgondagen (helst i dag, men det trur eg ikkje eg rekker). Ting skjer både her og der kan ein vel seie.
Aug 24th
No entrer vi den første heile veka i den nye leiligheita, og vi trivs som plummene i egget (joda, eg har funne to plummer i samme egget før eg!)
Eg kan med handa på hjertet seie at forrige veke var eit sant mareritt frå ende til annen. Ikkje det at det skjedde noko spesielt forferdeleg, som det kanskje høyres ut som, men eg hadde null energi what-so-ever! Ingen treningsgnist, livsgnist, arbeidslyst eller blogg-lyst. Hadde berre lyst å ligge på sofaen heile tida, til tider var det slitsomt å “måtte” puste. Heile veka vart meir eller mindre gjennomført på autopilot; Stå opp, 2t hat-kardio, ein liten skvett mat, dø på sofaen, 2t hat-kardio, ein liten skvett mat, trening, meir kardio, ein liten skvett mat, dø på sofaen, natta..
Det går jo ikkje an å ha det sånn?? Kva er det eg tenker med!
Problemet over kjem kvar einaste diett. Eg vil-vil-vil i form og er klar for å gjere “kva som helst” for å komme dit. I staden for å gjere som eg ville gjort dersom dette var ein hvilken som helst annan person enn meg, sjå over dietten og gjere endringer der, samt kanskje gå NED på kardioen. Desverre så gjeld ikkje denne “naturlova” når det kjem til meg sjølv. Eg berre presser, presser og presser, til kroppen ikkje greier meir. Eg rekner med mange av lesarane mine også har meg som venn på facebook og har sett nokre av innlegga mine. For nokre dager sidan var betennelsane i kroppen blitt så ille at eg knapt greidde å gå. Det som skjer når eg køyrer så inni-svarte-100-meterskogen mykje kardio er at eg får betennelse i helane, akilles, beinhinna, knea og til slutt i låra (som f.eks var tilfellet før Arnolds i vår for dei som hugser det) før eg “må” gi meg med galskapen. No greidde eg faktisk å gi meg FØR det vart så ille at det tar meg fleire veker å hente meg inn igjen. Heldigvis..mentull-ballet har nok kosta meg eit par gode diett-veker.
Etter å ha brukt helga til å tvinge meg til å ikkje gå kardio; ikkje noko kardio i det heile tatt, som mildt sagt er ein prøvelse for meg, så ser eg (og føler) godt skilnaden i kroppen. Eg er glad igjen, treningslysta er der, skulelysta er super og kroppen ser ikkje ut som ei vannboble. Søndag- ettermiddag og i går har eg hatt kardio (omlag 2-3 timer, mot 4-5+ timer før), men det er då meir sirkeltrening og bruk av ellipsemaskiner eller liknande som sparer beina veldig. Dette betyr ikkje at det ikkje er hardt. Køyrer du ellipsemaskin med mykje “motstand” (eller høgt nivå) og held eit heller friskt tempo i 30-40min skal eg love deg at ein svetter! Allerede i dag kjennes helane mykje betre ut, låra rakk ikkje å bli noko særleg betent, så der var eg heldig og “dodged a bullet”. For no i alle fall.
Sånn bortsett frå at eg omlag har begått “sjølvmordsforsøk” (hehe), så er vi flytta inn i ei flott leiligheit. Vi har kjøpt inn det meste av møbler; sofa, sofabord, spisebord, tv, tv-benk, hyller, lamper og seng. Eg ynskjer jo sjølvsagt ein liten skvett meir “dill-dall” (sakkosekk f.eks..hehe..alltid hatt lyst på det), men rekner med dette kjem på plass etter kvart.






Aug 13th
Endeleg (?!) så er det duka for utflytting frå den forebelse leiligheita, til Woodbury gardens. I kjent stil, så er eg veldig entusiastisk og Håvard er sånn midt på treet. Det vil seie at eg spretter rundt som ein våryr kalv, mens Håvard kjem tuslande etter med eit heller misfornøgd uttrykk. Ettersom Håvard har innleveringsfrist på ein del av PhD-oppgåva si på søndag, innflyttningsdagen, så er det eg som står for vasking og planlegging av kva som skal/må kjøpast inn av møbler og anna utstyr som ein meir eller mindre “må ha”
Fordi det no blir flytting dei nermaste dagane, kan eg ikkje love at eg blir noko flinkare med å oppdatere bloggen, men eg kan jo prøve. Hehe
Forhåpentlegvis så blir det litt lettare å få slengt ut nokre oppdateringer når eg får min eigen pc. Eg synes det er litt sånn halv-ekkelt å sitte på ein stor datasal å legge ut innlegg, bilder og tankar. Då er det betre å ha ein “privat” pc som eg kan bruke. Håvard sin pc, som eg no skriver på, er stort sett i bruk fordi han må levere den artikkelen på søndag. Det er trods alt litt viktigare skriving enn blogg-skrivinga mi
Siste kommentarer